Jeg er på podcasten Lars og Pål denne uka og snakker om Ingen tenker alene og det å endre mening.

Hvorfor er det så vanskelig å endre mening? Eller er det snarere slik at det er kjempelett å endre mening, vi gjør det hele tiden, det er bare det at vi ikke merker det selv?

I boken Ingen tenker alene (Cappelen Damm, 2025) skriver Bjørn Stærk om hva det egentlig vil si å tenke, hvorfor ingen faktisk tenker alene, og forteller en rekke historier om folk som har endret mening om stort og smått, og hvordan det skjedde.

I denne podkastepisoden diskuterer Lars og Bjørn boken og disse tema, vi snakker om ytringsfrihet og hvorfor Bjørn er litt mindre opptatt av dette nå enn før, om å ta våre og andres meninger litt mindre bokstavelig, hvor mye ens tanker, argumentasjon og meninger påvirkes av de man omgås, og hvorfor vi mennesker er argumentativ late (og hva det betyr). Vi snakker også om uenighetsfellesskap, amerikansk og norsk politikk, forklaringsdybdeillusjonen, psykologisk forskning på meninger, eksperter og deres meninger, polarisering og samtaler på tvers av grupper, hvordan vi alle egentlig er fulle av selvmotsigelser, hvorfor sosiale medier ikke er spesielt gode steder å argumentere og endre mening (selv om det er mulig), desinformasjon og propaganda, før vi avslutter med noen refleksjoner rundt KI og hvordan våre meninger påvirkes av slike nye teknologier.